Kladdekake med sitron, hvit sjokolade og blåbær (og litt om en matbloggpris)

 

Kladdekake

Jeg er kanskje Norges treigeste matblogger! Dette til tross for at jeg følger med på hva som skjer på matfronten i inn og utland,  jeg vet når det er kanselsnurrens dag, fårikålens dag, potetens dag (eller, akkurat det vet jeg faktisk ikke) og selvsagt også kladdkakans dag. Man må jo forresten bare digge svenskene som ikke bare utnevner en helt egen dag til ære for kanelsnurren men også til sin högt elskade kladdkaka!

Men kladdkakans dag var i går. Ideelt sett burde jeg derfor ha postet innlegget med oppskriften på denne deilige versjonen av kladdekake med blåbær, sitron og hvit sjokolade i går, på selve dagen. Men det skjedde ikke. For på kjøkkenet mitt går det nemlig utrolig seint. Eller, ikke egentlig på kjøkkenet, en kladdekake lager så og si seg selv, men det går treigt med prosessen etter, når baksten skal dokumenteres og bli til bilder og tekst i bloggen. det er da det stopper litt opp. For det er ikke til å legge skjul på at det er nettopp denne prosessen som er den aller morsomste for meg og som jeg derfor gjerne bruker lang tid på. På akkurat dette området er det kanskje lov å si at jeg er en aldri så liten perfeksjonist. Jeg kan sitte i flere dager foran datamaskinen, ikke i strekk, selvsagt, men i ganske fornuftige intervaller, og undre på hvilke av bildene jeg har tatt som kan brukes i bloggen. Ofte er dette et enkelt valg, andre ganger ikke, da gjerne når jeg ikke er 100 prosent fornøyd med bildene jeg har tatt.

Da blir det fort slik at der andre mer strukturerte og effektive bloggere får ut sine oppskrifter på kladdekake og kanelsnurrer på selve dagen, kommer den hos Siv baker og steiker dagen derpå. Men her kommer i alle fall oppskriften og den er så god at den er vel verdt å vente på.

Litt lengre ned forteller jeg litt om prisen jeg var så heldig å vinne på Mathallen lørdag 5 november. At jeg vant prisen for beste fotoblogg er enormt inspirerende for meg og er noe jeg setter utrolig stor pris på, nettopp fordi jeg bruker så mye tid og tanke på nettopp det visuelle på bloggen. Vel, mer om det lengre ned i innlegget, NÅ er det kladdekake som gjelder!

Kladdekake

Kladdekake med sitron, blåbær og hvit sjokolade:

  • 100 gr smør
  • 100 gr + 50 gr hvit sjokolade hakket
  • 2 dl sukker
  • 2 ts vaniljesukker
  • 2 egg
  • revet skall fra 1 sitron
  • saften fra 1/2 sitron
  • 2 1/2 dl mel
  • 2-3 dl frosne blåbær
  • melis til å drysse over før servering
  • krem eller vaniljeis til servering

Forvarm oven til 200 grader.

Smør en 20 cm springform med smør og dryss over noen spiseskjeer mel. Drei rundt på formen slik at melet blir jevnt fordelt over hele formen. Vend formen opp ned over vasken og bank lett i bunnen slik at overflødig mel drysser ut.

Del hvit sjokolade i biter, 50 gr skal strøs oppå kaken og kan gjerne være i mindre biter enn de 100 gr som skal røres inn i det smeltede smøret.

Smelt smøret i en kasserolle. Ta kasserollen av platen og rør inn 100 gr hvit sjokolade. Smelt sjokoladen i smøret under omrøring.

Bland inn sukker, vaniljesukker og eggene, ett om gangen. Tilsett sitronsaft og sitronskall og rør til slutt inn melet.

Hell røra i springformen og dryss over frosne blåbær og de resterende 50 gr med hvit sjokolade.

Stek kaken midt i ovnen i 25-30 minutter eller til et strå spagetti eller lignende kommer ut av midten av kaka uten rester av kakerøre på. Husk at en kladdekake skal være seig og nesten litt rå i midten, så ikke stek den alt for lenge, da blir den veldig tørr i kantene.

Dryss melis over kaken når den har begynt å bli avkjølt og server den, gjerne lunken, men krem eller vaniljeis til.

Pris

Som nevnt innledningsvis var jeg denne helgen den heldige vinneren av Årets Fotoblogg under utdelingen av prisen Årets Matblogger 2016  i Mathallen i Oslo. Kåringen er et samarbeid mellom Mathallen og Godt.no og har tidligere vært avholdt i 2014. Begge gangene var det Trines Matblogg som vant hovedprisen som Årets Matblogger.

Ved forrige kåring i 2014 var jeg nominert til Årets bake- og dessertblogg med den gamle bloggen min som jeg la ned for en tid tilbake. Dette var en pris det var en ære å bli nominert til, spesielt siden de andre to nominerte, Elin Vatnar Nilsen og Ida Gran Jansen er utrolig dyktige bloggere, særlig Elin som står bak den flotte og komplette bakebloggen Krem.no. Den gangen var jeg 100 prosent sikker på å ikke vinne og det var helt greit, det hadde heller ikke vært fortjent.

Bildene i bloggen har alltid vært viktige for meg men etter at jeg startet denne nye bloggen har det blitt det aller viktigste. Selvsagt er det andre innholdet også veldig viktig, jeg legger aldri ut oppskirfter som jeg ikke kan stå helt inne for og er 100 prosent fornøy med. Men jeg legger heller aldri ut oppskrifter på mat, kaker eller desserter hvor jeg ikke er fornøyd med bildene jeg har tatt. Derfor er det ofte gode ting som ikke kommer på bloggen, i alle fall ikke før jeg har tatt nye bilder som jeg kan være fornøyd med.

Å ta bilder av mat og kaker er som sikkert mange av mine bloggkollegaer kan være enig i, ganske så utfordrende. Spesielt om man som meg kun er en selvlært hobbyfotograf uten mye kamera-teknisk kunnskap. Da blir det, i alle fall for mitt vedkommende, mye bruk av prøv og feil metoden, den fungerer fint selv om læringen da kan ta tid.

For meg er var det derfor ekstra stas å bli nominert i kategorien Årets Fotoblogg. Og det å faktisk vinne prisen er fantastisk og blir en stor inspirasjon for meg i mitt videre arbeid med Siv baker og steiker. Det kan også føre meg nærmere mitt mål om at denne bloggen etter hvert kan bli mer enn bare en hobby.

Det må nevnes at sammen med meg i kategorien Årets Fotoblogg ble også Ina bak Mat På Bordet og Aicha fra Aichas Mat nominert. Begge tar fantastiske matbilder og jeg er en stor beundrer av arbeidet de begge gjør. Ina ble nominert til Årets Fotoblogg også i 2014.

Vinnerne i alle andre kategoriene av Årets Matblogger 2016 ble som følger:

Verdens beste sjokoladekjeks (eller cookies om du vil) og en drøm om et hus på landet

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Disse vidunderlige små kjeksene laget jeg ofte mens jeg drev Cafe Sjarm. De var veldig populære, spesielt hos to av våre faste kunder, en svært hyggelig engelskmann og hans kone, som stadig var innom kafeen for en kopp espresso med noe søtt til. Første gang han så kjeksene på disken pekte han på dem og spurte “What are they?”. Jeg svarte “They are cookies with caramelized almonds an chocolate”. Allerede i begynnelsen av svaret mitt kunne jeg se en misfornøyd rykning i ansiktet hans og han utbrøt litt iltert “Please don`t call them cookies, they are biscuits!” Så etter dette serverte vi ham aldri mer amerikanske cookies, kun engelske biscuits. Vel, vel, uansett om du foretrekker kjeks, cookies eller biscuits så tror jeg at vi i alle fall kan være enige om at disse er veldig, veldig gode!

Oppskriften er hentet fra min favoritt fransk-svenske; brød og bakemesteren Sèbastien Boudet og hans bok “Le Bakbok- Matbröd og Söta Bröd av den franska bagaren“. Dette er en fantastisk bok for deg som er glad i autentiske franske bakverk og ikke minst baking med surdeig. Om du vil ha ekstra seige, gode kjeks så kan du bruke en minimuffins form slik som jeg har gjort her, dette gjør også at alle kjeksene får samme størrelse og fasong.

Sitter forresten du som jeg og drømmer over boliger til salgs på Finn.no og leter etter det perfekte lille røde (eller hvite) huset på landet, med romantisk utsikt over bølgende åser, jorder og beitende kyr? Da har vi noe til felles, les mer om dette lengre ned i innlegget.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Cookies med karamelliserte mandler og sjokolade:

(Oppskrift fra Le Bakbok av Sèbastien Boudet)

Oppskriften gi ca 20-25 cookies

  • 150 gr hele mandler
  • 20 gr sukker
  • 150 gr smør, romtemperert
  • en klype salt
  • 180 gr brunt sukker eller lyst muscovadosukker
  • 40 gr mørk sirup
  • 2 eggeplommer
  • 175 gr mel
  • 5 gr bakepulver
  • 200 gr grovhakket mørk sjokolade

Varm opp en tørr stekepanne og rist mandlene raskt. Når det begynner å “kneppe” i mandlene strøs sukkeret over, rør godt rundt hele tiden slik at alle mandlene blir dekket av karamell. Når alt sukkeret er smeltet og mandlene har blott karamelliserte helles de over på et ark med bakepapir. Bruk to gafler til å dra mandlene fra hverandre før karamellen stivner helt.

Forvarm stekeovnen til 180 grader.

Bland sammen mel og bakepulver i en skål.

Bruk en kjøkkenmaskin med k-element til å vispe smør, salt, brunt sukker og sirup til det blir luftig. Skar ned langs siden av bollen med en slikkepott underveis slik at alt blir godt blandet. Tilsett eggeplommer og visp videre på høy hastighet til plommene er godt innarbeidet i røra.

Sikt ned mel og bakepulver og visp videre til du har en glatt deig. Vend inn mandler og sjokolade, men hold av ca 20 mandler som du kan dekorere toppen av hver cookie med før steking.

Rull små kuler av deigen, hver på ca 35 gram. Om du vil ha pent formede og seige cookies så kan du bruke en minimuffins form slik jeg har brukt her (husk bare å smøre den med formfett først!). Om du ikke har en slik form allerede så vil jeg anbefale deg å anskaffe en, de er perfekte til å lage søte små kaker, terter og cookies. Om du ikke har minimuffins form så legger du kjeksene på en bakepapirkledt stekeplate med god avstand mellom da de vil flyte utover under steking.

Sett brettet (eller formen) midt i ovnen og senk temperaturen til 160 grader. Stek kjeksene i 15-18 minutter.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Så var det dette med å flytte til landet, da. Jeg tenkte jeg skulle begynne med å fortelle litt om dama som fikk fram lengselen i meg etter slow living på landet. Hun er svensk, heter Maria men kalles Mary og skriver den fantastiske bloggen Made by Mary. For noen år tilbake fikk Mary et slag. Forut for dette hadde hun erkjent for seg selv at hun ikke var til stede i sitt eget liv og at hun var dypt ulykkelig, dette til tross for at hun tilsynelatende hadde det meste av det man kan ønske seg; en kjæreste hun elsket, utdannelse, en god jobb og leilighet midt i den pulserende og spennende storbyen Stockholm. Da hun ble rammet av slag fikk hun det dyttet hun trengte, hun sa opp jobben sin, begynte med matblogg og jobber nå som frilans oppskriftsutvikler, matstylist og fotograf. Og til sist flyttet hun altså ut fra storbyen og ut på den Uppländske landsbygda, til det hun kaller Sveriges Toscana.

På bloggen legger Mary ut de vakreste bilder av omgivelsene sine på landsbygda i tillegg til bilder av sunn, vegetarisk og økologisk mat. Ta en titt innom bloggen hennes og blir fristet til å kaste deg uti slow living du også!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Etter å ha drømt meg bort i Mary og hennes svensk-toscanske omgivelser begynte jeg så smått å kikke på landlige eiendommer til slags i nærområdet. Og der var det mye fint å finne, det varte ikke lenge før en kikk på Finn.no resulterte i den første visningen på en vakker landbrukseiendom en halvtimes kjøretur fra der bor. Og det var flott, du verden, men ikke like flott som det framsto på nett, i tillegg til at adkomsten var kronglete, bratt og helt sikkert ikke veldig idyllisk på vinterstid, lå eiendommen tett inntil en gammel, falleferdig mølle som virkelig satte fantasien i sving, litt sånn a la Åndenes Makt, i alle fall hos meg.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vi vendte snuten hjem igjen, gubben lettet, han liker godt å være med på en liten drøm om idyll på landsbygda, men han liker seg i grunnen godt der vi er nå også. Men jeg gikk tilbake til Finn.no og der var det fortsatt idyll å finne, utfordringen var at denne idyllen nå befant seg lengre og lengre fra vårt nåværende bosted og reiseveien til både jobb og skole ville medføre at hverdagene som skulle tilbringes med landlig slow living nå ville blitt betydelig forkortet på grunn av pendling.

Vel, et mulig drømmehus var funnet (det er det du ser prospektet til på bildene over), et nydelig, rødmalt hus fra 1853. Huset var totalrenovert i 2012, smakfullt og stilsikkert innredet og på bordet på det vakre kjøkkenet lå interiørblader med reportasjer fra huset oppslått, type Lev Landlig og så videre. Det var så vakkert, så vakkert, men fortsatt ikke perfekt, for nært veien (jeg ville levd i konstant frykt for at Felix-pusen vår skulle blitt påkjørt), for små vinduer, for gammelt (her kommer Åndenes Makt inn i bildet igjen) og så alt for langt borte fra alt i livet vårt. Så vi vender nesen hjem igjen, og da vi svinger inn veien vår sier gubben “Det e jo veldig fint hær også, da, vi bor jo næst`n på landet allerede”. Og det er sant, der vi bor er det stille og fredelig, det er ingen biltrafikk og annen støy i blindveien vår, og de klarsynte i Åndenes Makt hadde hatt lite å føle på hjemme hos oss.OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Morgenen etter gikk jeg en morgentur med kameraet i nærområdet og som bildene viser er det både landlig og vakkert, så enn så lenge kan jeg gå ut døra, spasere 5 minutter og skue utover åkrer, sjarmerende små grusveier og hvite, yndige gårdshus og det får være nok fram til det helt, helt perfekte dukker opp på Finn.no eller et annet sted. Enn så lenge har vi det som plommen i egget. Og gubben, han er fornøyd for at visningstrangen har roet seg litt, i alle fall for denne gang.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Siv

Food Blog Theme from Nimbus
Powered by WordPress