Verdens beste sjokoladekjeks (eller cookies om du vil) og en drøm om et hus på landet

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Disse vidunderlige små kjeksene laget jeg ofte mens jeg drev Cafe Sjarm. De var veldig populære, spesielt hos to av våre faste kunder, en svært hyggelig engelskmann og hans kone, som stadig var innom kafeen for en kopp espresso med noe søtt til. Første gang han så kjeksene på disken pekte han på dem og spurte “What are they?”. Jeg svarte “They are cookies with caramelized almonds an chocolate”. Allerede i begynnelsen av svaret mitt kunne jeg se en misfornøyd rykning i ansiktet hans og han utbrøt litt iltert “Please don`t call them cookies, they are biscuits!” Så etter dette serverte vi ham aldri mer amerikanske cookies, kun engelske biscuits. Vel, vel, uansett om du foretrekker kjeks, cookies eller biscuits så tror jeg at vi i alle fall kan være enige om at disse er veldig, veldig gode!

Oppskriften er hentet fra min favoritt fransk-svenske; brød og bakemesteren Sèbastien Boudet og hans bok “Le Bakbok- Matbröd og Söta Bröd av den franska bagaren“. Dette er en fantastisk bok for deg som er glad i autentiske franske bakverk og ikke minst baking med surdeig. Om du vil ha ekstra seige, gode kjeks så kan du bruke en minimuffins form slik som jeg har gjort her, dette gjør også at alle kjeksene får samme størrelse og fasong.

Sitter forresten du som jeg og drømmer over boliger til salgs på Finn.no og leter etter det perfekte lille røde (eller hvite) huset på landet, med romantisk utsikt over bølgende åser, jorder og beitende kyr? Da har vi noe til felles, les mer om dette lengre ned i innlegget.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Cookies med karamelliserte mandler og sjokolade:

(Oppskrift fra Le Bakbok av Sèbastien Boudet)

Oppskriften gi ca 20-25 cookies

  • 150 gr hele mandler
  • 20 gr sukker
  • 150 gr smør, romtemperert
  • en klype salt
  • 180 gr brunt sukker eller lyst muscovadosukker
  • 40 gr mørk sirup
  • 2 eggeplommer
  • 175 gr mel
  • 5 gr bakepulver
  • 200 gr grovhakket mørk sjokolade

Varm opp en tørr stekepanne og rist mandlene raskt. Når det begynner å “kneppe” i mandlene strøs sukkeret over, rør godt rundt hele tiden slik at alle mandlene blir dekket av karamell. Når alt sukkeret er smeltet og mandlene har blott karamelliserte helles de over på et ark med bakepapir. Bruk to gafler til å dra mandlene fra hverandre før karamellen stivner helt.

Forvarm stekeovnen til 180 grader.

Bland sammen mel og bakepulver i en skål.

Bruk en kjøkkenmaskin med k-element til å vispe smør, salt, brunt sukker og sirup til det blir luftig. Skar ned langs siden av bollen med en slikkepott underveis slik at alt blir godt blandet. Tilsett eggeplommer og visp videre på høy hastighet til plommene er godt innarbeidet i røra.

Sikt ned mel og bakepulver og visp videre til du har en glatt deig. Vend inn mandler og sjokolade, men hold av ca 20 mandler som du kan dekorere toppen av hver cookie med før steking.

Rull små kuler av deigen, hver på ca 35 gram. Om du vil ha pent formede og seige cookies så kan du bruke en minimuffins form slik jeg har brukt her (husk bare å smøre den med formfett først!). Om du ikke har en slik form allerede så vil jeg anbefale deg å anskaffe en, de er perfekte til å lage søte små kaker, terter og cookies. Om du ikke har minimuffins form så legger du kjeksene på en bakepapirkledt stekeplate med god avstand mellom da de vil flyte utover under steking.

Sett brettet (eller formen) midt i ovnen og senk temperaturen til 160 grader. Stek kjeksene i 15-18 minutter.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Så var det dette med å flytte til landet, da. Jeg tenkte jeg skulle begynne med å fortelle litt om dama som fikk fram lengselen i meg etter slow living på landet. Hun er svensk, heter Maria men kalles Mary og skriver den fantastiske bloggen Made by Mary. For noen år tilbake fikk Mary et slag. Forut for dette hadde hun erkjent for seg selv at hun ikke var til stede i sitt eget liv og at hun var dypt ulykkelig, dette til tross for at hun tilsynelatende hadde det meste av det man kan ønske seg; en kjæreste hun elsket, utdannelse, en god jobb og leilighet midt i den pulserende og spennende storbyen Stockholm. Da hun ble rammet av slag fikk hun det dyttet hun trengte, hun sa opp jobben sin, begynte med matblogg og jobber nå som frilans oppskriftsutvikler, matstylist og fotograf. Og til sist flyttet hun altså ut fra storbyen og ut på den Uppländske landsbygda, til det hun kaller Sveriges Toscana.

På bloggen legger Mary ut de vakreste bilder av omgivelsene sine på landsbygda i tillegg til bilder av sunn, vegetarisk og økologisk mat. Ta en titt innom bloggen hennes og blir fristet til å kaste deg uti slow living du også!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Etter å ha drømt meg bort i Mary og hennes svensk-toscanske omgivelser begynte jeg så smått å kikke på landlige eiendommer til slags i nærområdet. Og der var det mye fint å finne, det varte ikke lenge før en kikk på Finn.no resulterte i den første visningen på en vakker landbrukseiendom en halvtimes kjøretur fra der bor. Og det var flott, du verden, men ikke like flott som det framsto på nett, i tillegg til at adkomsten var kronglete, bratt og helt sikkert ikke veldig idyllisk på vinterstid, lå eiendommen tett inntil en gammel, falleferdig mølle som virkelig satte fantasien i sving, litt sånn a la Åndenes Makt, i alle fall hos meg.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vi vendte snuten hjem igjen, gubben lettet, han liker godt å være med på en liten drøm om idyll på landsbygda, men han liker seg i grunnen godt der vi er nå også. Men jeg gikk tilbake til Finn.no og der var det fortsatt idyll å finne, utfordringen var at denne idyllen nå befant seg lengre og lengre fra vårt nåværende bosted og reiseveien til både jobb og skole ville medføre at hverdagene som skulle tilbringes med landlig slow living nå ville blitt betydelig forkortet på grunn av pendling.

Vel, et mulig drømmehus var funnet (det er det du ser prospektet til på bildene over), et nydelig, rødmalt hus fra 1853. Huset var totalrenovert i 2012, smakfullt og stilsikkert innredet og på bordet på det vakre kjøkkenet lå interiørblader med reportasjer fra huset oppslått, type Lev Landlig og så videre. Det var så vakkert, så vakkert, men fortsatt ikke perfekt, for nært veien (jeg ville levd i konstant frykt for at Felix-pusen vår skulle blitt påkjørt), for små vinduer, for gammelt (her kommer Åndenes Makt inn i bildet igjen) og så alt for langt borte fra alt i livet vårt. Så vi vender nesen hjem igjen, og da vi svinger inn veien vår sier gubben “Det e jo veldig fint hær også, da, vi bor jo næst`n på landet allerede”. Og det er sant, der vi bor er det stille og fredelig, det er ingen biltrafikk og annen støy i blindveien vår, og de klarsynte i Åndenes Makt hadde hatt lite å føle på hjemme hos oss.OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Morgenen etter gikk jeg en morgentur med kameraet i nærområdet og som bildene viser er det både landlig og vakkert, så enn så lenge kan jeg gå ut døra, spasere 5 minutter og skue utover åkrer, sjarmerende små grusveier og hvite, yndige gårdshus og det får være nok fram til det helt, helt perfekte dukker opp på Finn.no eller et annet sted. Enn så lenge har vi det som plommen i egget. Og gubben, han er fornøyd for at visningstrangen har roet seg litt, i alle fall for denne gang.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Siv

Print Friendly

Comments

  1. Mandelkjeks med lime-og sitronkrem | Siv baker og steiker - […] I det forrige innlegget mitt snakket jeg litt om hvor kjekt det er å ha en minimuffins form, at…

Leave a Comment

You can use these HTML tags:
<a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

Food Blog Theme from Nimbus
Powered by WordPress